Torbjørn Andersen

Torbjørn Andersen

Toppidrettsutøverens største utfordring?

Postet av Torbjørn Andersen den 12. Feb 2015




Orienteringsløper og BSK Ledestjerne, Carl Godager Kaas, skriver om idrettsutøvernes største utfordring: skader!

"Jeg skal skrive om en toppidrettsutøvers kanskje største utfordring. Det som hindrer de fleste som er eller ønsker å bli toppidrettsutøvere i å nå sine mål. De kommer stadig i nye varianter, de kommer brått, snikende, overraskende eller nærmest ventet. Det dreier seg om skader og sykdom.

Jeg føler jeg har godt grunnlag for å skrive om akkurat dette ettersom jeg har mye erfaring med både skader og sykdom i ulike varianter. Min foreløpig siste skade pådro jeg meg i vinter, en belastningsskade i foten. En tilsynelatende liten skade som gjorde at jeg ikke fikk trent løping på 3 måneder. Den burde vært unngått, men når den først kom gjorde jeg det beste ut av den.

Mitt siste bekjentskap med sykdom var i uken inn mot VM, en kraftig forkjølelse som reduserte sjansene mine for å lykkes i VM. Etter VM ble jeg spurt av en journalist om jeg syntes det var bittert å ha blitt syk rett før VM, når formen og forutsetningene for å lykkes var så gode. Jeg svarte nei. Irriterende og frustrerende kanskje, men ikke bittert. Hvis det var noe jeg opplevde at ikke kunne styre så ville det vært bittert, som å svelge en veps eller få en pinne i øyet. Men jeg er sikker på at om jeg hadde gjort alt riktig i forberedelsene hadde jeg unngått å bli syk. Det var opp til meg. Jeg kan være irritert på eller frustrert over meg selv, men ikke bitter på at det skjedde. Da overlater jeg viktige faktorer til tilfeldighetene og blir dermed avhengig av tilfeldigheter for å lykkes. Og det er ikke tilfeldig om man lykkes. Ikke i mitt hode.

Eksemplene over er bagateller i det virkelige liv, men alvorlige nok i et toppidrettsliv. Like fullt, det er en del av en toppidrettsutøvers hverdag. Spør en utøver, jeg våger å påstå hvem som helst, og du får ramset opp en rekke episoder og perioder med motgang grunnet skader eller sykdom. Sånn er det når man presser kroppen til det ytterste for å bryte grenser. Uten å bryte grenser når man ikke toppen i idrett. Men av og til sier kroppen fra om at man gikk litt for langt. Da gjelder det å lytte til det kroppen sier. For kroppen har rett. Alltid.

Jeg har hatt mange skader, men faktum er at jeg sjelden har hatt samme skade flere ganger. Og de fleste av skadene har vært nokså kortvarige. Jeg vil påstå at det er et resultat av at jeg har lært meg å ta hensyn til kroppens signaler når den virkelig sier fra, og at jeg lærer av tidligere skader. Mine regler når jeg kjenner tydelige symptomer på en skade er:

  • 1) Kontakt med en gang lege eller fysioterapeut,
  • 2) Ikke tren med smerte, kutt økten umiddelbart om det gjør vondt
  • 3) Ta deg tid til å bli frisk – vær tålmodig og legg inn litt sikkerhetsmargin i opptreningen
  • 4) Tren minst like godt som om du var skadefri – det finnes alltid treningsformer som ikke gir smerte
  • 5) Benytt muligheten til å utvikle deg på nye områder nå som du ikke kan trene det du pleier
De første to punktene bidrar til å redusere skadeavbrekket, i beste fall å forhindre skaden. Punkt 3-5 er grunnen til at jeg stort sett kommer ut av skaden like sterk som jeg var før skaden inntraff.

Så kommer det siste viktige punktet:

  • 6) Lær av skaden – Hva var årsaken? Hva burde du gjort annerledes? Hvilke tiltak kan du legge inn i treningen som minimerer sjansen for å få samme skade en gang til?
Punkt 6 er krevende, ettersom det fører med seg at jeg, med en såpass variert skadehistorikk, har mange hensyn å ta. Jeg teiper føtter/ankler på alle høyøkter i terreng (unngå overtråkk, senebetennelse, gnagsår), trener basisstyrke jevnlig (styrke rygg, hofte, kne), uttøyning med utvalgte øvelser etter hver økt (hofte, bakside lår, utside lår, lyske), aktiv bevegelighet før løpeøkter (redusere risiko for strekk og forberede kroppen på riktig løpsøkonomi som igjen reduserer skaderisiko), massasje/fysikalsk behandling (unngå for pakket/stiv muskulatur som er hovedårsaken til mange belastningsskader) og ikke minst variert alternativ trening (løper jeg for mye øker skaderisikoen).

Hovedmålet mitt fram mot VM er å unngå lengre sykdoms og skadeavbrekk. Da må jeg trene smartere enn jeg har gjort de siste årene. Hvile smartere. Være bedre på forebygging. Jeg vet at den sikreste måten å unngå skader er å trene lite. Men det er også den sikreste måten for ikke å nå toppen i toppidrett. Så jeg må finne en annen metode. For jeg vet at om jeg løser toppidrettens største utfordring kan det bli veldig gøy i VM.

Carl Godager Kaas

NB! Bildet i artikkelen. Foto: Privat/Carl Godager Kaas
Artikkelen har tidligere stått på trykk i BSK Posten og Kaas er ikke skadet nå.



Kommentarer

0 Kommentar

Logg inn for å skrive en kommentar.